Bli medlem
Logg inn
Framsida
Artikkel-arkiv
Kalendar
Fotoalbum
Links

Gjestebok

Legg inn artikkel
Legg inn arrangement
Legg inn annonse

Tilbakemelding/tips

Om Bjoanett

Brød og Sirkus
Av: Øyvind Oland 14.11.2004

Det er merkelig hva en husker fra barndommen, det ene var selvfølgelig sirkuset når det var i byen. Det var jo stort, for en liten gutt, men et besøk på det lokale bakeriet satte også sine spor.

Har flere ganger gått og tenkt på; hvor ble det av Grahambrødet? Jeg husker min mor skulle ofte ha Grahambrød da vi var innom bakeriet på Saltrød utenfor Arendal, da var jeg 5 år gammel. Et søk på "graham" på www.brodfakta.no gav meg litt mer å tygge på...tok du den??

Men idag tredve år senere, går det ofte i Kneip eller Kneipp som det egentlig burde hete, etter "oppfinneren" Sebastian Kneipp; Han var prest og selvlært naturlege i Bad Wörishofen ved München i Tyskland. Han ble født i Stephansried bei Ottobeuren på selveste 17. mai i 1821.
Her kommer litt mer om "brødpresten":
"Ved å prøve ut teorier og behandlinger på seg selv, sine venner og sognebarn, utviklet han sine egne behandlingsmåter. Kneipps legeprinsipper verdsettes også i dag. Kosthold, vann, legeplanter, mosjon og kunnskap er grunnpilarene.
Kosten skal bestå av mest mulig naturlige, uraffinerte matvarer, doserte Kneipp. For brødets vedkommende betød det; grovt, sammalt korn. Dette var i en tid hvor de fleste mente at jo finere og mer raffinert mat man spiste, jo sunnere måtte det være. Frukt og grønt var ”vomfyll” uten næringsverdi og sammalt mel var noe som de fattige måtte spise fordi de ikke hadde råd til fint mel.
Dr Kneipps råd om brødbaking ble ført hit til landet av baker Hansen i Oslo. Hos Baker Hansen finnes fremdeles dr. Kneipps godkjennelse. Kneippbrødet ble fort kopiert av andre bakerier og det ble svært populært. I en tid var det klart ”matbrødet” for de fleste nordmenn og desidert Norges mest bakte brød. Etter hvert avviker det nok en hel del fra originalen, som nok var et brød med mer grovt mel i oppskriften. Så vidt en vet var det bare i Norge at navnet ”Kneippbrød” ble tatt i bruk. I Tyskland har navnet først i de senere årene dukket opp som varemerkebeskyttet betegnelse på spesialbrød og –mel.
Da Sebastian Kneipp døde 17. juni 1897, 76 år gammel, var det ikke noen penger igjen etter ham. Han hadde brukt alt han eide og hadde til å hjelpe andre. Han hadde bygd barnehjem, sykehjem, pleieanstalter osv… Men historien om en uvanlig mann og hans helbredelses-metoder lever videre. Den dag i dag kan man reise til Tyskland, til Bad Wörishofen og la seg behandle etter Kneipps metoder og prinsipper." (Sakset fra Brødfakta; www.brodfakta.no)

Tips ein venn!
Send eit tips til andre om denne artikkelen ved å fylle ut felta under og trykke på 'Send'
Mottakars navn
Mottakars e-post
Ditt navn
Din e-post
 
Klikk her for utskriftsvennleg versjon


Søk i artikler:

Dei siste artiklane
• 24.04 - Bygdakafe på Helsehuset
• 24.04 - Bjoa Båtlag - Havnevakter 2019
• 08.04 - Basar på Utbjoa Bedehus
• 18.03 - Invitasjon til førstehjelpskurs på Helsehuset
• 14.03 - BBU avholder årsmøte i kveld
• 12.02 - Bjoa Båtlag - Innkalling til Årsmøte
• 04.02 - Handlebussen Bjoa - Vikebygd
• 29.01 - Velkommen til Kløvertreff på Helsehuset
• 29.01 - Årsmøte i Fotballgruppa
• 26.11 - Sogelaget inviterer til grøtfest på Bjoa