Bjoalandets prakthager – Herborgs hage
Av: Marit Eikehaugen 10.09.2003

Det er høst og jeg skulle selvfølgelig ha vært tidligere ute. Hvorfor, tenker du gjerne. For å ha fanget med kameralinsen våre prakthager på Bjoa. Før høsten og hvilen tar dem.

For det finnes flere enn dem som er godt synlig fra hovedveien. Da tenker jeg blant annet på Kathes hage inne på Haugsgjerdet, Solveigs hage ute på Gjerde og Blåbærhagen i Utbjoaskogen. Men et sted må jeg begynne så da velger jeg Herborgs blomsterglede på vei ned til Buo. Du kan ikke unngå å ha sett den. Herborg Fosse har et bein på Borgøy, hvor hun er oppvokst, og det andre på Innbjoa. Tiden bruker hun godt fordelt mellom de to perlene.





Mot Herborgs og veien ned til Buo, Bjoafjorden, Bleng og Borgundøy i det fjerne.


Ja, hvilken prakthage har hun ikke skapt seg med årene den flotte damen. Jeg spør henne når hageeventyret begynte og hun ler og sier hun har holdt på siden hun gikk gravid med tvillingene. Og tvillingene, Nils Ole og Henning, så dagens lys for 36 år siden. – Da laget jeg plen på oppsiden av huset. Siden har det bare blitt mer og mer hagearbeid og tilbake får jeg mange glade forbipasserende og mye blomsterglede, sier Herborg.





For en ukes tid siden var det uanmeldt hagevandring hos henne. – Ikke visste jeg at de kom, men de var hjertelig velkommen medlemmene i Etne Hagelag, sier hun og forteller at hun selv er medlem i laget. – Jeg gjør som mange andre hageentusiaster, setter frø og deler på løk og knoller, og dyrker fram all Tagetes selv. Den liker jeg så godt, derfor blir det bare mer og mer av den. Tagetes er så fin, tåler mye og står lenge. Bedet her til venstre er nytt, men den kjempestore Begoniaen på tunet har jeg hatt i 3 sesonger nå. Den ble i sin tid innkjøpt hos Ebne i Ølen og er en annen type enn den vanlige sorten. Er den ikke flott vel, spør hun og jeg vet hun er stolt over resultatet.





Det er så mye å la blikket vandre på. Alt fra dyp røde stilkroser, blå puter med Lobelia til frodige Rhododendrontrær som nå er avblomstret. – Jeg var heldig med rosene i år, men de må sprøytes for meldugg. Det at sommeren ikke ble så tørr gjør at hagen ble fin, sier Herborg og fortsetter, - det er kjekt å holde på med alt som gror og kjempekjekt å få det til, men selv om hagen tar mye tid får den ikke bestemme helt. - Får du hjelp, vil jeg vite. - Marit, inne i Ølen, hjelper meg med vanning når jeg bortreist, men ellers gjør jeg stort sett alt selv, avslutter hun.

Foto: Marit Eikehaugen.