Bli medlem
Logg inn
Framsida
Artikkel-arkiv
Kalendar
Fotoalbum
Links

Gjestebok

Legg inn artikkel
Legg inn arrangement
Legg inn annonse

Tilbakemelding/tips

Om Bjoanett

Reisebrev fra Fiji
Av: Oddbjørn Gjerde 19.09.2003

Oddbjørn Gjerde tok imot utfordringa og sendte Bjoanett eit reisebrev fra Los Angeles og Fiji! Oddbjørn fortel han har "skreve ned nåken ord om koss det var å tutla litt rundt i verda".
Me presenterer nå andre del av brevet, frå Fiji.

Fiji

Når eg landa på Fiji hadde eg det samma problemet som i LA. Eg visste ikkje kor eg skulle gjør av meg, men etter et par minutt var det fiksa. Før eg fekk kikka rundt meg var det en haug med folk som skulle hjelpa meg både her og der! Så eg blei nå med dei som sleit i meg mest og angra vel ikkje på det!

Å kunna komma te en plass som Fiji er vel egentlig vanskelig å forklara. En kjenne bare at skuldrene senke seg og en gjør seg klar for alt og ingenting. Men pass på at dei ikkje senke seg for møkje, for kontater er veldig viktig å ha! Som all sikkert skjønne glømte jo eg det.



Eg bestemte meg for å ta en øyhoppetur der eg fekk besøka fira forskjellige øyer i øy gruppa jasawas. Den første øya eg kom til hette Kuata. Ei lita øy med kanskje 25 gjester og 10 lokale innbyggerar. Førsta som møtte meg når eg kom cruisandes i den litle båten var 5 personar som sang velkomst sang for meg! Ikkje mongen som gjør det te tyskerane når dei komme inn til Buo. Må sei at eg følte meg som en del av gjengen med ein gong. Utrulig kor lett det er å komma i kontakt med folk når du reise aleina sånn, når en får lagt fra seg beskjedenheten då vel og merka. Etter å ha fått i seg litt mat kom den ultimate feriefølelsen sigandes over meg!! Nå skjønte eg at uansett ka, kunne eg ikkje komma meg vekk her før om 23 timar. Det var rett og slett bare te å nyta det en hadde foran seg!!

Når eg då endelig hadde komt meg ut i vatnet for å kikka på den undersjøiske floraen møtte eg jo sjølsagt to haiar!! Så det var bare å komma seg rett opp på land. Men sjølsagt ikkje uten et forsøk på å få et bilde av monstero! Blei heller dårlige men en kan sjå dei så vidt. Orka ikkje å svømma heilt bort til dei som sikkert alle har forståelse for) Men etter å ha snakka med dei lokale og fått forsikring om at det var evigheter sidan nåken hadde blitt tatt av hai, bar det uti igjen…og for et skue. Så masse fisk har eg ikkje sitt i heila mitt liv!! (Ikkje en gong når Kenneth fylte akvariet sitt med sjølfanga aure) Alt som er i andre akvarier og litt til svømte rundt der! (Ikkje akkurat lyr og pala)



Så fekk eg endelig oppleva nåke som eg alltid har hatt lyst til!! Fiske sverdfisk og barracuda!! Gått av banen kos eg gleda meg. Eg og tre jenter for ut med to lokale karar som kjente farvannet!! Sio eg var Mann og alt det der, fekk eg det skikkeliga utstyret for denna sorten fiske!! Itte lenge og vel rykka det i stanga mi og då meine eg rykka! Aldri om en fisk i norsk farvann kan få til å laga en sånn slure lyd! Den tok ut som om han hadde trent i heila livet sitt for kampen mot meg!! Etter en halv time med ein halv dau venstre arm kom Beistet til overflata!! En 40 kilos sverdfisk!!! Så skjedde det som aldri skal skje når en endelig får gjort detta!! Når den lokale helten skulle ta fiske ombord tok fisken ut ein siste gong…



Så var det avgårde til Naviti og Coconut Bay.

Snorklinga kom eg ikkje uten om der heller. Fekk snorkla med djevelrokker på størrelse med en flat KVIT mjølsekk og en haug med andre fiskar. Og sjølsagt en haug med turistar som dunka og skubba for å komma nermast mulig rokka!! Dagane var akkurat slik som det skal vera! Ingen som maste om nåke som helst, ingen som stressa eller kjeda seg i det heila!! (Skulle hatt ei sånn veka i Norge som var compulsory - huske ikkje norska ordet) sender med nåken bilder så folk kan sjå kos det var i området!



Etter to dagar på Coconut Bay var det på tide å pakka sekken for å sjå nye plassar av Fiji! Må sei at det å reisa fra en sånn plass kor du komme så tett innpå folk var veldig vemodig!(Bjørn Helge spelte jo for Grannkam ei lita stund,men skal en oppleva nye ting så må en bryta opp gitt.

Neste destination var då Beachcomber Island. Litt skuffandes etter å ha vert på oyer med en tju tredve folk! Beachcomber Island er då dedikert til turisme og då helst til festglade ungdommar! Et veldig intimt og feststemt samfunn. (Tok 12 minutt å gå rundt øya om en tok det veldig rolig!! Når du så har 150 –200 folk plassert her med durandes musikk på diskøt får en ikkje møkje privatliv! En blir jo enormt trøtt av å ver ute i sola i 30 grader en heil dag så det er jo ok å slappa ev litt!!



Men det var råd! Eg traff en to veldig artige karar fra Sydney som var klare for en liten opplevelses tur til nabo øya! Me fekk lånt oss nåken kajakkar og lå ut i beste Amundsen stil. Det me ikkje hadde lagt inn i kalkulasjonane var at bølgene hadde en tendens til å bli større utover dagen. Men me kom oss nå over tilslutt!! Sjøl om undertegnede velta utallige ganger! Men eg skal lova dåke at det tok ikkje langa tio før en var oppi igjen, for hai hadde vert observert!!! På den andre øya som da var for rikingar vanka det gratis kaffi og vatn. Me bestemte oss for at enten måtte me sova der eller så matte me komma oss avgåre med ein gong, for havet smilte ikkje akkurat til oss!! Halvegs over skjer det som ikkje skal skje når en er uerfaren og bølgene er 1-2 meter høge! Kajakken min så stopp! Det var rett og slett umulig å sitte oppreist på den. Så der var eg uten en mulighet til å røra meg mellom to øyer kor det hadde vert oppservert hai!!! Han eine av karane fra Sydney Padla som en gal for å fa fatt i hjelp. Når me så trudde hjelpa var på veg stakk han andre og! Så der låg eg med halve kroppen på det som ville holde seg over vann av kajakken og resten uti vatnet! 35 minutt etter kom hjelpa!! Kajakken hadde eit svært hol i fronten!!

Trur detta får ver nok, men eg vil sei ein ting til alle nyforelska, gammal forelska, ensomme, triste glade, "Sørensenparet" som har feira sølvbryllup og alle andre! Om dåke har tenkt å ta dåke en ferie for å oppleva ferie!! Trur ikkje en kan finna en bedre plass en detta litla øyrike neri der! Det er dyrt men det er jaggu vert kvar ein spiker i huset!!! Og ver der så lenge som mulig, heilt til Kåre rope om dårlig omsetning!!

Håpe at detta kunne gi en liten inspirasjon til å stikka håvet ut i den store verden! Bula Bula

Vennlig hilsen
Oddbjørn

Foto: Alle bilder kommer fra Oddbjørn.

Bjoanett hilser Oddbjørn og takker for underholdende reisebrev og oppforder neste "utskremte" til å skrive til oss. Vi vet blant annet at Marit Dalen er i Boston, USA. I tillegg er Randi og Terje Haga på langseilas. Akkurat nå med Portugal i sikte.

Tips ein venn!
Send eit tips til andre om denne artikkelen ved å fylle ut felta under og trykke på 'Send'
Mottakars navn
Mottakars e-post
Ditt navn
Din e-post
 
Klikk her for utskriftsvennleg versjon


Søk i artikler:

Dei siste artiklane
• 24.04 - Bygdakafe på Helsehuset
• 24.04 - Bjoa Båtlag - Havnevakter 2019
• 08.04 - Basar på Utbjoa Bedehus
• 18.03 - Invitasjon til førstehjelpskurs på Helsehuset
• 14.03 - BBU avholder årsmøte i kveld
• 12.02 - Bjoa Båtlag - Innkalling til Årsmøte
• 04.02 - Handlebussen Bjoa - Vikebygd
• 29.01 - Velkommen til Kløvertreff på Helsehuset
• 29.01 - Årsmøte i Fotballgruppa
• 26.11 - Sogelaget inviterer til grøtfest på Bjoa